6. desember: Jeg heter Lucy Barton av Elizabeth Strout

Oversatt av Hilde Rød-Larsen (Press: 2017)

Lucy Barton er på sjukehus i New York i 6 veker ein sommar på 1980-talet. Dei finn ikkje ut kva som er gale med henne. Og ho saknar veldig dei to små jentene ho er mor til. Midt opp i dette får ho besøk av si eiga mor. Dei har ikkje sett kvarandre på over 10 år og strevar i relasjonen. Det som bind dei saman er forteljingane om folk dei begge kjenner til. Sjølv om det er vanskeleg, er det likevel varme og kjærleik mellom linjene.

Foto: Magne Johansen

Del anbefalingen:

Share on facebook
Share on twitter

Vi anbefaler også:

Christoffer Lamøy: Hjemsøkt

Henrik flytter med familien til et gammelt hus. Huset har en dyster historie som Henrik gradvis blir mer kjent med. Samtidig endrer lillebroren oppførsel, noe

Camilla Sandmo: Jente(17) ikke savnet

Beatrice vil finne tanten sin, Kristiane som forsvant for mange år siden. Historien fortelles fra disse to jentenes perspektiv. Beatrice sine kapitler er fortalt i

Vibeke Koheler: Tankespinneren

Denne boka overrasket meg. Jeg har lest mange fantasybøker hvor forfatteren har funnet opp ulike typer magi, men aldri har jeg lest en som denne.

no Norwegian
X