6. desember: Jeg heter Lucy Barton av Elizabeth Strout

Oversatt av Hilde Rød-Larsen (Press: 2017)

Lucy Barton er på sjukehus i New York i 6 veker ein sommar på 1980-talet. Dei finn ikkje ut kva som er gale med henne. Og ho saknar veldig dei to små jentene ho er mor til. Midt opp i dette får ho besøk av si eiga mor. Dei har ikkje sett kvarandre på over 10 år og strevar i relasjonen. Det som bind dei saman er forteljingane om folk dei begge kjenner til. Sjølv om det er vanskeleg, er det likevel varme og kjærleik mellom linjene.

Foto: Magne Johansen

Del anbefalingen:

Share on facebook
Share on twitter

Vi anbefaler også:

Rainbow Rowell: Carry on

Dette er en fantasy bok for de som har lyst på noe lett og koselig. Her er det vennskap, hemmelige forelskelser og en magiskole som

Sissel Chipmann: Skifterne

Denne fortellingen ble jeg umiddelbart dratt inn i. Kira bor i en liten landsby. Det er trygt og rolig, med unntak av én ting. Noen

Anne Gunn Halvorsen: Arvingen

Denne var gøy å lese. Lena flytter til Oslo med foreldrene og 1 år gamle Theodor. Hennes møte med en ny skole er helt spesiell.

Michael Stilson: Alene gjennom

Historien handler om Fredrik som spiller for Mjøndalen. Han er bare 17 år, men han er allerede nær drømmen å spille for Rosenborg. Men så

no Norwegian
X