Sterk debutroman!
Amalie Snøløs har skrevet en gripende bok, og man merker at hun har hentet fram egne følelser og tanker for å skildre situasjoner så det blir så ektefølt som mulig for oss lesere. Jeg ble trukket inn i historien fra første side. Fordi boken er delt opp i korte deler og det er mange mellomrom mellom avsnittene, blir boken lett å lese og man får følelsen av å få puste litt.
Det kan ikke ha vært lett å vokse opp som hovedpersonen Malin har gjort. Det får deg til både å reflektere over eget liv og samtidig se tydelig hvordan fortiden kan være med på å forme inngangen til voksenverden. Denne boken anbefales om du liker å lese om triste skjebner, familierelasjoner, tap av nærstående, men også om en sterk person og om kjærlighet.
Tone Goborg
Enebakk bibliotek
Om boken
Det finnes flere forskjellige type fedre, og Malin har hatt dem alle: Faren som forsvant, faren som ble familie og faren som var farlig. «Det står noen i hagen. Rett foran vinduet mitt. Jeg ser bare de bare føttene og de nakne og hårete leggene gjennom de lave kjellervinduene.» Ingen tror på Malin når hun forteller om mannen som stadig dukker opp utenfor huset. Begynner hun å bli gal, eller har hun ropt ulv for mange ganger slik at ingen stoler på henne lengre? Malin forsøker å pusle sammen brikkene og leter etter svar som kan fortelle henne hva som er virkelig og hva som ikke er det. Amalie Snøløs romandebuterer med en gripende fortelling om fedre, familie og frykt. Om hvordan traumer kan slå røtter, om hemmelige brev, og hvordan man bør være forsiktig med hva man ønsker seg. Men mest av alt handler det om kjærlighet. Kjærlighet som man selv søker og den kjærlighet som kan være skummel.